Fra katolsk.no  Den hellige Meletius av Antiokia (d. 381) Minnedag: 12. februar Den hellige Meletius (gr: Meletios, Μελέτιος) ble født tidlig på 300-tallet i Melitene i Nedre Armenia, i dag Malatya i Tyrkia. Han kom fra en av de rikeste og mest fremtredende familiene der, men vi vet så å si ingenting om hans tidlige liv. Vi hører om ham første gang rundt 357 som en tilhenger av biskop Akakios av Caesarea i Palestina (d. 366). Det første økumeniske konsil i Nikea i Frygia (i dag Iznik i Tyrkia) i 325 hadde vedtatt med 301 mot 70 stemmer at det er Kirkens lære at Sønnen er sann Gud, av samme vesen som Faderen, født og ikke skapt. Konsilet vedtok betegnelsen homoousios (gr.= av samme vesen eller substans), et teologisk uttrykk for å forklare forholdet mellom Faderen og Sønnen. Dette er det berømte uttrykket for ortodoks tro som kalles den nikenske trosbekjennelse (Symbolum Nicaenum) og som fortsatt brukes av Kirken med et tillegg om Den Hellige Ånd fra konsilet i Konstantinopel i 381. Konsilet fordømte ettertrykkelig og endelig heresiarken (erkekjetteren) Arius' lære som sa at Sønnen var underordnet Faderen som en guddom av mindre rang, at han var skapt av Faderen at det dermed fantes en tid da han ikke eksisterte, og at hans natur var i stand til både ondt og godt. Men uttrykket homoousios og dets implikasjoner ble akseptert mer formelt enn reelt, og splittelsen fortsatte de følgende tiårene.