Katolsk podkast | St Rita Radio | EWTN Norge

Avlat, (latin: indulgentia) er et katolsk begrep som brukes oftere enn det forstås, og forbindes ofte utelukkende med den såkalte ‘avlatshandelen’ på 1500-tallet. Klarer man imidlertid å legge den polemiske fremstillingen til side, går det an å se hvilken barmhjertighetsgave avlat virkelig er, et middel for å ettergi straff og for å lege sår i vår natur, som Vår Frelser gir oss gjennom Kirken. I Katekismen står det: «Avlat er ettergivelse overfor Gud av timelig straff for synder hvor skylden allerede er slettet ut» (Den katolske kirkes katekisme [KKK] avsn. 1471). For å forstå hva dette betyr, er det nødvendig å forstå hva synd er og hva den gjør. Synd er et brudd på den overnaturlige lov Gud har gjort kjent gjennom naturen og åpenbaringen, og bringer med seg flere onde konsekvenser. Den første er at den svekker forholdet mellom synderen og Gud, ikke fordi Gud elsker vedkommende mindre, men fordi de selv vender seg bort fra Gud. Om synden er alvorlig, og den begås med fri vilje og viten om alvoret, kalles den for dødssynd, og den selvpåførte straffen for dette er tapet av Guds nåde og evig fortapelse dersom synderen forherder hjertet og nekter å betro seg til Guds barmhjertighet (KKK 1861). Dette kalles syndens evige straff, og denne ettergis i skriftemålets sakrament.