Katolsk podkast | St Rita Radio | EWTN Norge

Pål Johannes Nes (00:02.926)
Hei, og velkommen til en ny episode av Notert med søster Anne Bente Hadland og meg, Pål Johannes Nes. I dag skal vi snakke om pave Leo og hans første 100 dager som pave, og vi avslutter med at EWTN fyller 44 år den 15. august.

Sr. Anne Bente (00:15.199)
Mm.

Pål Johannes Nes (00:25.902)
Velkommen, søster Anne Bente, til det vi kan kalle en ferieutgave av Notert.

Sr. Anne Bente (00:31.615)
Ja, i alle fall en ferieutgave av meg. Jeg befinner meg i Valdres for øyeblikket. Der har vi en hytte, og noen av opptakene gjøres her.

Pål Johannes Nes (00:44.846)
Da er det lov å slappe av fra den vanlige bekledningen. Godt å se at dere får litt ferie. Vi hopper rett i det: Det er ikke bare du som har ferie. I går reiste pave Leo til feriestedet utenfor Roma. Det kan føles som en evighet siden konklavet – du sto jo og ventet for å se hvem som ble den nye paven –

Sr. Anne Bente (00:53.535)
Ja …

Pål Johannes Nes (01:13.038)
– men det er faktisk bare 100 dager siden. Søster Anne Bente: den enkle, men vanskelige oppgaven – oppsummer de første 100 dagene.

Sr. Anne Bente (01:26.271)
Ja, si det. Det som har kjennetegnet lederstilen hans, er at han går inn i embedet og lar seg forme av det – uten å ville sette et tydelig personlig stempel på avgjørelsene. Han går inn i det som er, og han bruker kurien. Jeg tror ikke vi får mange store overraskelser under hans ledelse – og det er et godt tegn. Han taler mye om kirkens enhet, og han beskrives som lyttende; han tenker seg om før han handler. Det er klokt, særlig når man er pave for 1,4 milliarder katolikker fra hele verden. Han går langsomt frem.

Det blir interessant å se hvem han utnevner til kurieposter. Han har ikke skiftet ut noen ennå – normalt etter 100 dager – men flere når aldersgrensen. Og så er det enkelte kontroversielle personer mange spør om. For eksempel: Hva gjør han med lederen for Tros­kongregasjonen [vår stil: tidligere «Dikasteriet for troslæren»], kardinal Víctor Manuel Fernández, som er blitt oppfattet som kontroversiell? Han var pave Frans’ utpekte. Vi får se. Så langt er lederstilen avventende, med fokus på enhet.

Ett eksempel: den tridentinske messen. Pave Benedikt XVI åpnet for feiring med relativt vide fullmakter; pave Frans strammet inn med Traditionis custodes og la sterkere styring til Den hellige stol. To eksempler fra USA belyser pave Leo: I ett bispedømme i Texas er det gitt tillatelse til å fortsette feiring i sognekirke; i Detroit har biskopen strammet kraftig inn – også på bruk av latinske messesanger. Pave Leo har ikke slått ned på dette, men snarere overlatt mer skjønn til biskopene. Det minner mer om den hellige Johannes Paul II enn om Benedikt (som slapp det bredt fri) og Frans (som strammet mest), ved å legge større vekt på det lokale hyrdeansvaret.

Pål Johannes Nes (06:05.006 / 06:12.878)
Mange sammenligner pave Leo med Johannes Paul II. Er det likhetstrekk?

Sr. Anne Bente (06:17.566)
Det mest slående er at vi har fått en pave som – om ikke ung – er sprek og lett på foten, som Johannes Paul II i starten. Han har en direkte tone overfor folk. Det merket man særlig under Verdensungdomsdagene: Han pekte på Kristus og sa rett ut at Han er veien. Følg Ham. Veldig direkte.

Pål Johannes Nes (07:02.126)
Da han ble valgt, var mange skeptiske – særlig fra Latin-Amerika – fordi få kjente ham. De første 100 dagene har vel dempet noe av det?

Sr. Anne Bente (07:29.150)
Ja. Ofte graver man etter et pavevalg i historikken: håndtering av overgrepssaker, kontroverser. Noen vil alltid være misfornøyd, men anklagene mot ham har ikke festet seg. Skepsisen i Latin-Amerika gikk raskt over; etter få dager var entusiasmen stor – både i Peru og i USA. Han har et solid fotfeste i USA [oppvekst og studietid] og sterke bånd til Peru [privat stab og hyppige møter]. Det ser vi stadig.

Pål Johannes Nes (09:24.078)
Han fremstår samlende og konfliktdempende – også økumenisk, særlig mot Østkirken. Han har fått til mye på kort tid.

Sr. Anne Bente (09:45.054)
Han har tatt imot ortodokse ledere og søkt dem aktivt. Det er tradisjon for gjensidige delegasjoner mellom Roma og Konstantinopel 29. juni (Petrus og Paulus) og 30. november (den hellige Andreas). Hjerteligheten i samtalene og viljen til å søke felles påskefeiring og reell enhet er tydelig – samtalene fortsetter, og det er viktig.

Pål Johannes Nes (10:49.390)
Men hvor vanskelig er det å få til en felles påskefeiring?

Sr. Anne Bente (10:55.005)
Kjempekomplekst. Konstantinopel er bare én del av den ortodokse familien; de fleste sogner til Moskva-patriarkatet, der relasjonene er mer kompliserte – ikke minst på grunn av krigen i Ukraina. Kalender­spørsmålet er krevende; selv om kirkeledere skulle bli enige, må det ha nedslag blant de troende. Det er ikke enkelt å bryte med egen tradisjon.

Pål Johannes Nes (12:09.198)
Tror du vi får oppleve en felles påskefeiring i vår tid?

Sr. Anne Bente (12:15.645)
I år falt kalenderne likt – det var fint. En slik «kalenderfelleskap»-påske vil vi nok oppleve igjen. Om en permanent ordning kommer på plass, er åpnet; jeg håper på dypere enhet.

Pål Johannes Nes (12:47.822)
Hva med Norge – er felles påskefeiring på agendaen?

Sr. Anne Bente (13:00.509)
Jeg tror norske kirker vil se det som en stor og viktig markering. Men det berører mye – ikke minst en etablert påskeferie. Slike ting må utredes grundig.

Pål Johannes Nes (13:50.863)
Kanskje enklere å samordne fire–fem ortodokse kirker enn tusenvis av lutherske menigheter?

Sr. Anne Bente (14:01.470)
Det måtte i så fall gå via Kirkens Verdensråd eller andre sentrale organer. Ikke med et pennestrøk. Men at det jevnlig tas opp, er viktig.

Pål Johannes Nes (14:23.758)
Synodaliteten var et stort prosjekt under pave Frans. Hva gjør pave Leo med det?

Sr. Anne Bente (14:39.325)
Han har sagt at synodaliteten fortsetter, men han har ikke definert begrepet. Han er kirkeretts­ekspert – det var ikke pave Frans – og vil trolig være mer presis. Prosessen med å lytte lokalt er klok, gitt våre mangfoldige menigheter (teologisk, kulturelt og pastoralt). Men mye kan løses lokalt uten store strukturer.

Pål Johannes Nes (16:02.766)
Vi klarte oss jo i Trondheim stift uten «vikar for synodalitet» i en periode – synodaliteten lever uten store apparater. Et annet spørsmål: Er pave Leo «pave Frans 2.0»?

Sr. Anne Bente (16:30.492)
Nei. Han er ikke en kloning. Han går inn i strukturen og forholder seg til det som er. Som Peters etterfølger skal han styrke oss i troen, støtte biskoper og prester, og lede en sammensatt kurie. Det er krevende – se bare hvor vanskelig økonomireformer i Vatikanet har vært [jfr. kardinal Pells initiativer].

Pål Johannes Nes (17:48.015)
Vi fikk et spørsmål (egentlig til p. Arne Marco) om «skriften og tradisjonen». Jeg spør deg: Hva er egentlig en katolsk kurie?

Sr. Anne Bente (18:07.042)
Kurien er ledelsen i et bispedømme – biskopen, generalvikaren (biskopens stedfortreder) og avdelingslederne. I Roma kalles den Den romerske kurie, med flere avdelinger [dikasterier]. Som hovedregel ledes de av kardinaler, men det finnes unntak (bl.a. ordenssøstre i ledende roller). Lokalt ledes avdelinger gjerne av prester; noen steder er legfolk daglige ledere. Hvordan biskop Fredrik organiserer OKB, får vi snart vite. Jeg forventer noen forflytninger. [Partier med navn i originalopptaket er utydelige.]

Sr. Anne Bente (20:18.172)
Biskop Fredrik er nå tilbake fra ferie. I morgen feirer biskop Bernt sin avskjedsmesse i St. Olav [domkirke i Oslo], med åpen mottakelse og middag for inviterte. Når hans tjeneste formelt avsluttes, kan det komme nyheter fra OKB. Det følger vi med på.

Pål Johannes Nes (21:21.262)
Vi kan røpe at vi planlegger en Notert spesial på lørdag – det skjer spennende ting i Stavanger. Kanskje også en ekstra spesial tidlig neste uke, avhengig av eventuelle endringer.

Et annet tema mange følger med på, er om pave Leo går tilbake til tradisjonell bekledning. Jeg sto sammen med tre profilerte «vatikanister» og diskuterte skoene (de røde) den kvelden han ble valgt. Hvordan oppfatter du forholdet hans til det tradisjonelle pave‑embedet 100 dager inn?

Sr. Anne Bente (22:22.459)
Skoene har han ikke tatt, men ellers ser han ut til å ha tatt det meste. Han prøver ikke å sette et privat preg på embedet, og det er et godt tegn. Mange satte pris på at pave Frans kuttet noe av «staset». Jeg mener likevel at visse formaliteter hører rollen til. Pave Leo virker komfortabel med latin; han forutsetter at man kan Pater noster, Ave Maria og Angelus på latin. Et felles språk forener kirken. Han har ikke uttalt seg konkret om den tridentinske messen, men han er åpen for latin – så alle som skal på pavemesse, bør friske opp latin­kunnskapene.

Pål Johannes Nes (24:18.062 / 24:40.251)
Hva sier alt dette om kursen fremover?

Sr. Anne Bente (24:40.251)
Han satser på stabilitet og det som forener. Han søker ikke konflikt, men vil samle og føre oss videre sammen. Det er et godt utgangspunkt.

Pål Johannes Nes (25:09.742)
En viktig del av Kirkens misjon er EWTN. I dag – fredag – er det 44 år siden Mother Angelica dro i spaken og startet første sending i USA. EWTN har siden vokst til verdens største katolske medienettverk, som daglig når millioner globalt, digitalt og på TV. Over en halv milliard husstander kan se EWTN. I Norge har vi blitt en naturlig del av troslivet for mange, og vi er takknemlige for det tette samarbeidet med hele Kirken i Norge. Søster Anne Bente – veien videre?

Sr. Anne Bente (26:13.243)
Prosjektet er spennende og blir til mens vi går. Tyngden på evangelisering og forkynnelse er det viktigste. Nyheter er viktige, men evangeliseringen har forrang. Alt EWTN har bygd opp – tidebønner, katekese, prekener, barne‑ og ungdomsprogrammer – er veldig positivt. Der må hovedvekten ligge.

Pål Johannes Nes (27:15.054)
I forrige uke hilste paven EWTN fra et vindu i det apostoliske palass. Noen har hevdet at EWTN har hatt et anstrengt forhold til tidligere ledelse. Nå har vi en pave fra USA som har sett EWTNs påvirkning. Vil det spille en rolle?

Sr. Anne Bente (27:39.899)
Det er klart det hjelper med en pave som verdsetter arbeidet – og ikke ser det som en partipolitisk aktør. Jeg tror pave Leo har et mer realistisk syn på hva EWTN er – og ikke er.

Pål Johannes Nes (28:11.022)
Vi ser også at sekulære medier – og de to luthersk‑evangeliske avisene Dagen og Vårt Land – satser mer på katolske saker. Er det bare for klikk, eller ser vi en reell endring?

Sr. Anne Bente (28:36.123)
Den katolske kirke har vokst og har markante ledere. Biskop Bernt var tydelig i media, biskop Erik likeså, og biskop Fredrik vil også bli en tydelig stemme. At biskopene aktivt søker samfunnskontakt, er et tydelig signal – og det merkes i mediene, i alle fall i de to kristelige dagsavisene.

Pål Johannes Nes (29:29.550)
Hva kan vi forvente i Notert denne uken?

Sr. Anne Bente (29:38.331)
Vi følger opp pave Leos første 100 dager. Vi tar også opp polygami i Afrika – den afrikanske bispekonferansen har drøftet temaet grundig; det er mer komplekst enn man tror ut fra kirkens lære alene. Og pave Leo har tatt skritt i retning økonomireform i Vatikanet: utvidede permisjonsordninger for småbarnsforeldre og foreldre til barn med funksjonsnedsettelser, samt nye normer for anskaffelser – transparens, utlysninger, ikke «bakrom». Noe av dette ble foreslått av kardinal Pell i 2017. [Se analyser hos The Pillar; red.] Ellers har Norsk katolsk bisperåd ansatt Sigurd Hareide i full stilling som sekretær for liturgikommisjonen (fra halv stilling) og som liturgifaglig rådgiver. Bisp rådet ser ut til å få flere ansatte. Og en gruppe katolske akademikere inviterer til møte for dem som arbeider ved høyskole, universitet og forskningsinstitusjoner. Det skriver vi også om.

Pål Johannes Nes (31:49.966)
Mother Angelica ba seerne for 44 år siden om å huske EWTN – også når regningene skulle betales. Vi kan bidra til ny evangelisering i Norge fordi vi får støtte fra dere som lytter og ser. Den beste måten å hjelpe oss på, er å bli fast giver – trykk Støtt oss i menylinjen på ewtn.no. Takk for i dag. Som sagt: Vent en ekstra utgave av Notert allerede lørdag – vi ser nærmere på nyhetene kunngjort på Facebook-sidene til St. Svithun menighet.