Katolsk podkast | St Rita Radio | EWTN Norge

Pål Johannes Nes (00:03.092)
Velkommen til en ny episode av Notert med søster Anne Bente Hadland og meg, Pål Johannes Nes.
I dag skal vi snakke om: Hva er fagetisk råd? Hva betyr det at Troskongregasjonen sier at noe ikke er overnaturlig? Og sist gang hadde vi en søster som fikk brev fra kongen – denne gangen har vi en søster som har tatt med seg eselet til Haramsøya.

Søster, velkommen!

Alt bra i Oslo – og kan vi få avkreftet så fort som mulig at det ikke er du som har fått deg et esel selv?

Sr. Anne Bente (00:47.374)
Nå ja, noen sier jo at jeg er et esel, eller i hvert fall står der som et esel. Det har jeg fått høre siden jeg var liten, så jeg har en viss affinitet til esler – men dette eselet er ikke mitt.

Pål Johannes Nes (00:58.452)
Nei, vi kommer tilbake til det litt senere.
Vi skal først begynne med en litt kjedelig sak. Forrige fredag kom nyheten om at en prest i Oslo katolske bispedømme er tatt ut av tjeneste som følge av grenseoverskridende adferd knyttet til to voksne.

Vi, søster Anne Bente, valgte i utgangspunktet ikke å dekke saken inngående forrige uke. Basert på den informasjonen vi har, vurderte vi det som en personalsak i Oslo katolske bispedømme. Det foreligger verken anmeldelse eller indikasjoner på at det har skjedd noe straffbart etter norsk lov. Samtidig er biskopen tydelig på at dette er en adferd som ikke er forenlig med det å være katolsk prest.

Hva er status?

Sr. Anne Bente (01:53.071)
Nei, det er som du sier: Det har ikke kommet noe mer offisielt fra bispedømmet. Fagetisk råd og kommunikasjonsavdelingen i OKB har uttalt seg til Dagen og Vårt Land, uten å utdype utover det du allerede har sagt.

Så vi står igjen med dette: En prest er tatt ut av tjeneste, og det er to varslere som – slik det blir sagt – blir tatt hånd om. Det får vi tro, og det er også helt nødvendig.

Pål Johannes Nes (02:27.038)
Ja, vi vet ikke hva som konkret har skjedd. Hvis vi begynner et annet sted: Det er fagetisk råd som har vurdert disse bekymringsmeldingene og funnet dem troverdige.

Hva er fagetisk råd for noe?

Sr. Anne Bente (02:46.030)
Fagetisk råd i Oslo katolske bispedømme ble opprettet i 2003. Det er satt sammen av folk med juridisk, psykologisk og teologisk kompetanse, og skal vurdere varsler mot kirkelige medarbeidere som gjelder seksuelle overgrep eller grenseoverskridende adferd.

Biskopen får så saken forelagt med den informasjonen fagetisk råd har avdekket, og det er han som tar en beslutning på bakgrunn av dette.

Pål Johannes Nes (03:23.924)
Har vi flere fagetiske råd i Norge, eller er det bare i Oslo?

Sr. Anne Bente (03:29.198)
Fagetisk råd i Oslo dekker både Oslo katolske bispedømme og Trondheim stift. Tromsø stift har sitt eget fagetiske råd.

Pål Johannes Nes (03:40.404)
Hvilken kompetanse sitter i fagetisk råd nå?

Sr. Anne Bente (03:46.926)
Som nevnt: juridisk, psykologisk og teologisk kompetanse – og så bør det også være en viss kirkerettslig kompetanse i rådet.

Pål Johannes Nes (03:56.692)
Ja.

Pål Johannes Nes (04:01.620)
Søster Anne Bente påpekte at hun allerede hadde svart på det spørsmålet – det var fordi teleprompteren min døde. Så dere får unnskylde at jeg ser litt mer til høyre enn vanlig resten av sendingen.

Det at en prest er tatt ut av tjeneste – betyr det at han er funnet skyldig og at det har skjedd noe ulovlig?

Sr. Anne Bente (04:25.102)
Det betyr at det har skjedd noe som ikke er forenlig med hans status som katolsk prest, men ikke at det har skjedd noe ulovlig etter norsk lov – i hvert fall ikke ut fra den informasjonen vi har.

Det at biskopen har tatt ham ut av tjeneste, er en konsekvens av de forholdene som er avdekket, men ikke det samme som en straffedom.

Pål Johannes Nes (04:47.796)
Jeg fikk et spørsmål fra en som hører på oss: Er det biskopen, eller er det fagetisk råd, som bestemmer om prester skal tas ut av tjeneste i slike saker?

Sr. Anne Bente (04:58.798)
Det er biskopen.

Pål Johannes Nes (05:00.980)
Han er altså suveren i disse avgjørelsene?

Sr. Anne Bente (05:03.694)
Ja, det er han. En biskop vil – og bør – søke råd utover sin egen kompetanse, og fagetisk råd er nettopp opprettet for å bidra med dette. Men som alle rådgivende organer i et katolsk bispedømme, er også fagetisk råd nettopp rådgivende. Biskopen tar sine beslutninger på bakgrunn av det arbeidet som er gjort, men det er han som avgjør.

Pål Johannes Nes (05:32.020)
Er dette noe som er unikt for Norge, eller har man fagetiske råd i hele Kirken?

Sr. Anne Bente (05:37.518)
Ikke i hele verden, men det er veldig klare anbefalinger fra Roma når det gjelder håndtering av overgrepssaker – nå er dette ikke en overgrepssak, men prinsippene er de samme når det gjelder strukturer. Man anbefaler at det skal være organer på plass som kan bistå i slike saker.

Noen land er langt fremme på dette området. Da jeg jobbet i Informasjonstjenesten for snart 30 år siden, og det kom opp spørsmål av denne typen, fantes det ikke noe fagetisk råd. Da kontaktet jeg pressekontakter i Irland og Nord-Amerika, for jeg tenkte at de måtte ha erfaring. Det hadde de – og de var svært behjelpelige.

Siden den gang har man fått på plass slike organer også i Norge, og det jobbes veldig proaktivt. Vi har søster Karolina som er ansatt under Norsk katolsk bisperåd for å drive forebyggende arbeid i menighetene. Hun ble intervjuet på EWTN for ikke så lenge siden. Det er en bevissthet om dette og et ønske om å ha et apparat som gjør at:

For det første arbeider man for at slike saker helst ikke skal forekomme. Men når det likevel skjer, skal man ha et råd som kan håndtere varsler på en forsvarlig måte.

Pål Johannes Nes (07:15.060)
Vi anser dette som en personalsak. Vi har ingen grunn til å tro at det har foregått noe straffbart, inntil vi eventuelt får annen beskjed.

Samtidig har Kirken i Norge hatt noen episoder tidligere – både med en biskop og en profilert ungdomsleder. Har Kirken i Norge et særskilt problem, eller har vi tvert imot klart oss relativt godt?

Sr. Anne Bente (07:43.310)
Jeg tror ikke at den katolske kirke i Norge har et større problem enn andre land. Nettopp fordi vi er så små, blir gjennomlysningen større. Som søster Karolina også sa i intervjuet: Når det gjelder kriminelle handlinger, ligger vi faktisk godt an.

Men hun sa også at det er viktig å være informert – enten man er ungdomsleder, kateket eller forelder – og være oppmerksom på signaler. Alle som har vært ungdomsledere kan ha opplevd å få unge på leir som har vært utsatt for overgrep i andre sammenhenger. Det kan man også risikere.

Derfor er det viktig med forebygging og god informasjon for alle som arbeider med barn og unge.

Pål Johannes Nes (08:40.212)
Forrige uke snakket vi om pave Leo som sa at pater Rupnik er uskyldig inntil han eventuelt blir dømt. Hvis det blir en sak i Norge – har vi da et kirkelig domstolssystem her som tar over, eller er det de sivile domstolene som gjelder?

Sr. Anne Bente (09:00.429)
Her går vi egentlig litt utenfor mitt kompetanseområde, så jeg skal være forsiktig. Men det finnes kirkelige tribunaler. Når det gjelder saker som er kriminelle etter norsk straffelov, er det politiet og de sivile domstolene som skal inn og avgjøre.

Er det en ren personalsak, slik vi har her, er det ikke noe å spekulere i kirkerettslig domstolsbehandling – da er det arbeidsgiver og biskop som må håndtere det.

Pål Johannes Nes (09:30.580)
Det som det blir mest spekulert i – og som tipstelefonen til Dagen og andre nok har gått varm på – er hvem dette er.

Forrige måned kom nyheten om at pater Halvar Hole tar seg tid til å avklare sitt kall og sin vei videre. Det er en sak vi aldri har omtalt eller dekket på noen måte, men vi har fått mange spørsmål fra folk som tror at det er han denne personalsaken gjelder.

Jeg kjenner et behov for å være ganske tydelig: Vi vet hvem personalsaken gjelder, og det er ikke pater Halvar Hole. Han har ikke noe med denne saken å gjøre.

Disse sakene får ofte fram det verste i oss – med spekulasjoner og rykter.

Sr. Anne Bente (10:32.333)
Det er naturlig at folk spekulerer, men jeg vil likevel be folk bruke minst like mye tid og krefter på å be for de involverte som på å spekulere i omstendighetene rundt saken. Spekulasjoner løser ingenting.

Pål Johannes Nes (10:51.316)
Det eneste vi kan tillate oss å spekulere i, er hvem som blir ny biskop i Tromsø. Per torsdag kl. 14.20 vet vi fortsatt ikke det.

Vi lar denne saken ligge her, og understreker at biskop Fredrik har oppfordret til forbønn for alle involverte – noe vi helhjertet støtter, søster Anne Bente.

Sr. Anne Bente (11:02.925)
Ja, det er veldig viktig.

Pål Johannes Nes (11:20.756)
Vi ber litt ekstra for biskopen av Oslo nå, som har fått mer å håndtere de første månedene enn han kanskje hadde sett for seg.

Sr. Anne Bente (11:29.965)
Jeg vil si én ting til: Kirkens troverdighet avhenger av hver enkelt av oss. Hver og en har et arbeid å gjøre. Hvis vi vil gjøre noe med Kirkens troverdighet, må vi begynne med oss selv.

Pål Johannes Nes (11:47.284)
Ifølge min kone Erika har jeg mer enn nok å ta tak i der – og det gjelder sikkert flere enn meg.

La oss gå videre. Troskongregasjonen er et stadig tilbakevendende tema i Notert. Det har ennå ikke kommet noe om det varslede dokumentet om polygami, men jeg kunne lese i VG: «Vatikanet: Jesus dukket ikke opp i Frankrike på 70-tallet.»

Hva er det som har skjedd her?

Sr. Anne Bente (12:32.940)
For det første: Dette er jo ikke Troskongregasjonen lenger, men Dikasteriet for troslæren – selv om vi fortsatt foretrekker å si Troskongregasjonen. Men navneendringen skyldes den kuriale reformen som har skiftet ut alle navnene, til stor frustrasjon for mange av oss.

Dette handler om en kvinne i Normandie i Frankrike på 1970-tallet som mente at hun fikk åpenbaringer av Jesus og mottok budskap fra ham over fire år. Et av budskapene gikk ut på at det skulle reises et gigantisk kors – flere hundre meter høyt – som skulle lyse, og at verdens frelse på et vis var avhengig av dette korset. Hvis korset ikke ble reist innen 1975, ville ikke verden bestå til år 2000.

Korset ble ikke reist – og her sitter vi fortsatt. I mellomtiden samlet hun inn store summer, uten kirkelig mandat. Det har vært mange runder med tidligere biskoper og den nåværende biskopen i Bayeux-Lisieux, som dette sogner til.

Enden på visa er at den nåværende biskopen i Bayeux-Lisieux har vurdert hele opplegget svært negativt, i likhet med sine forgjengere. Saken er sendt til Dikasteriet for troslæren, og kardinal Fernández har kommet med en uttalelse hvor han sier at man ikke finner noe overnaturlig i denne kvinnens påståtte åpenbaringer.

Dette er ikke som andre steder – som Medjugorje for eksempel – hvor man ikke uttaler seg om autentisiteten, men ser på de åndelige fruktene. Her har man tvert imot gitt et klart negativt svar og sagt: Dette er ikke overnaturlig, dette anerkjenner vi ikke.

Pål Johannes Nes (15:04.275)
Hvor nyttig er slike uttalelser? Det virker som vi har fått flere av dem i det siste.

Sr. Anne Bente (15:11.180)
Vi har det. Og i denne saken mener jeg uttalelsen er nyttig – det er greit å sette punktum for noe som ikke fører noe godt med seg.

Det har også kommet flere avklaringer under kardinal Fernández enn tidligere, men det henger også sammen med at han har endret kriteriene noe. Han ønsker i de fleste tilfeller ikke å uttale seg om autentisiteten i åpenbaringer, men heller se på fruktene, slik man gjør i Medjugorje: Man sier ikke at åpenbaringene er ekte eller uekte, men ser at det kommer åndelige frukter – omvendelser, bot, bønn.

Det samme gjelder en Mariåpenbaring i Afrika.

Men i Normandie-saken har man altså gitt et tydelig negativt stempel: Her har det ikke skjedd noe overnaturlig, dette tror vi ikke på. Det er en viktig avklaring.

Pål Johannes Nes (16:27.604)
Det er ofte en del penger involvert i slike påståtte åpenbaringer – og ikke alltid de beste fruktene.

Sr. Anne Bente (16:35.564)
Ja, det er det. Og samtidig ser vi, som i Medjugorje, interne kirkelige diskusjoner om ekthet. Men der holder man det foreløpig åpent, nettopp fordi man ser åndelige frukter.

Pål Johannes Nes (16:54.868)
Til deg som lurer på ekte eller uekte Maria- og Jesus-åpenbaringer, vil jeg anbefale den nye serien vi har begynt på her på EWTN: Mirakeljegeren. Der følger vi en kjent katolsk programleder som reiser rundt i Europa og Asia og ser på Maria-åpenbaringer som er godkjent eller vurdert av Kirken. En flott serie som til og med har fått norske undertekster.

Vi kan kanskje ikke vente oss noen uttalelse fra kardinal Fernández om «Vår Frue av Gurskøya» med det aller første?

Sr. Anne Bente (17:41.612)
Neppe. Neppe. Hun får nok leve sitt eget liv på Gurskøya en stund til.

Pål Johannes Nes (17:48.052)
Ja, vi får håpe det ikke kommer noen negativ uttalelse med det første – kulten må få tid til å vokse.

En annen serie vi arbeider med i EWTN, som vi har gitt små glimt av på Facebook, er den nye barne-TV-serien Eli – nesten hellig. Lørdagen før Kristi kongefest lanserer vi katolsk barne-TV i samarbeid med Elisabethsøstrene og den nevnte søster Karolina.

Innspillingen av den første episoden var fylt av mye latter og glede for oss som var med. Jeg kan røpe såpass at jeg for første gang kan si til min kone at hun er et esel uten at hun blir sur – det er hun som har ansvaret for å være eselet.

Målet er å ha ukentlige barneprogram som er katolske, og å bygge opp en ressursbank med barnesanger. Da har vi to ukentlige barneprogram: Maram-podkasten og Eli – nesten hellig.

Søster Anne Bente, å tilby ressurser til barnefamilier – det mener vi er en avgjørende del av re-evangeliseringen i Norge. Hva tenker du?

Sr. Anne Bente (19:16.747)
Jeg synes det å bygge ressurser for barnefamilier er svært positivt. Man kan gjerne kalle det re-evangelisering, men først og fremst handler det om å evangelisere i familiene og med familiene. Å gi redskaper, hjelpe familier til å bygge «huskirke» og fellesskap med andre familier.

Det styrker familiene i deres viktige oppdrag med å oppdra barna, og det styrker familiene som trosfellesskap. Alt som kan bidra til dette, er svært positivt.

Pål Johannes Nes (19:56.916)
For oss er det viktig å ha med søstre i drakt som kan snakke til barna. Du er jo et godt eksempel – selv om det kanskje ikke er så mange barn som følger Notert.

Hvordan kan vi løfte frem ordensfolk og kall til ordensliv?

Sr. Anne Bente (20:20.235)
Jeg mener det er viktig å normalisere ordenslivet i Kirken – med eller uten drakt. Det finnes storartede søstre som går i sivil, alt etter når og hvorfor ordenen ble grunnlagt. Det vi i dag ser som «drakt» var ofte vanlig hverdagsklær i middelalderen, som så er blitt modernisert.

Tidligere i Norge var det ordensøstre i omtrent alle menigheter. Da menighetene ble grunnlagt – stort sett av biskop Fallize – var det ofte søstre med fra starten. Det var ikke bare en enslig prest som dro til Hammerfest på 1850-tallet – det var også Elisabethsøstre. Det samme i Stavanger, Kristiansand, Arendal, Molde, Ålesund. Det var en del av den pastorale strategien.

Etter hvert har institusjoner blitt lagt ned – sykehus, barnehager, skoler – og mange søstre er blitt færre og eldre, eller deres arbeid har flyttet til andre steder. Lokalt i menighetene er søstrene derfor mindre synlige.

Å synliggjøre ordenslivet og søstre igjen er viktig – både for å gi forbilder, og for at noen kan begynne å stille spørsmålet: Er dette et kall for meg? Og så må prestene forkynne om kall – ikke bare til prestetjeneste, men også til ordensliv og til ekteskap – fra prekestolen og i samtaler med folk.

Pål Johannes Nes (22:23.156)
Søster Karolina holdt jo nylig et Katolsk Forum-foredrag om kall i menigheten vår i Ålesund. Det første hun begynte med, var å snakke om det universelle kallet vi har: at vi er kalt som mennesker til å tilgi, vi er kalt til å elske, og vi er kalt til bønn.

Er dette kall som vi kanskje ikke tenker nok over i hverdagen?

Sr. Anne Bente (22:55.211)
Det varierer nok veldig. Det finnes mange som tar sin kristne tro dypt alvorlig og forsøker å integrere den i hele livet. Og så er det andre som har et mer distansert forhold til troen i hverdagen.

Men det handler om å vekke de troendes hjerter for Gud – å se at du trenger Gud, at du trenger en instans utenfor deg selv å henvende deg til, som kan hjelpe deg i den daglige kampen for å bli et bedre kristent menneske, og å bli det mennesket Gud har kalt deg til å være.

Pål Johannes Nes (23:47.054)
Vi snakket også over kaffekoppen om at vi er flinke til å be om kall til prestetjeneste i menighetene, men at vi kanskje kunne hatt en bredere forståelse av ordet kall – at vi ber om gode kall til familieliv, til ordensliv, at det å bli mor, far, ektefelle, ordenssøster eller bror ses som naturlige og viktige kall i Kirken.

Sr. Anne Bente (24:24.394)
Ja, kallbevisstheten må styrkes over hele linjen.

Pål Johannes Nes (24:30.932)
Vi har også en pave som ikke glemmer søstrene. Nylig fremhevet han moder Eliswa som et forbilde for kvinners frigjøring. Hun ble saligkåret 8. november – før du rettet meg på uttalen av navnet hennes.

Sr. Anne Bente (24:52.874)
Jeg skal ikke påstå at jeg uttaler navnet helt korrekt, men hun er en indisk ordenssøster – eller rettere: Hun ble ordenssøster. Hun var først mor og ektefelle, ble enke, og viet seg så til å gi jenter og unge kvinner utdannelse.

Det var fattige jenter og kvinner uten mulighet til skolegang. Hun satset alt på dette, og grunnla etter hvert en karmelittisk inspirert kongregasjon som arbeidet nettopp for fattige jenter og unge kvinner, for å styrke deres verdighet og bidra til at de kunne delta aktivt både i samfunnet og i Kirken.

Pål Johannes Nes (25:52.660)
Hvorfor tror du paven løfter frem henne akkurat nå?

Sr. Anne Bente (25:58.251)
Saligkåringsprosesser går over lang tid, så det er ikke gjort over natten. Men temaet hun representerer, blir aldri uaktuelt: kvinners verdighet, kvinners rettigheter, kvinners stilling.

Det utfordres på mange ulike måter i forskjellige deler av verden. For henne gjaldt det India i en annen tid, med fokus på utdannelse. Det har vært et varemerke for ordenssøstre over hele verden – å gi utdannelse til jenter og kvinner, og det pågår fortsatt i stor skala i mange utviklingsland.

Pål Johannes Nes (26:59.252)
Noen sa til meg at vi kanskje ikke bør snakke så høyt om likestilling i Vesten før retten til å være mor blir fullt ut respektert. Er det et poeng?

Sr. Anne Bente (27:12.490)
Det er absolutt et poeng. I dag utsettes kvinner i Vesten også for en annen type nedvurdering, særlig i kjølvannet av kjønns- og genderdebatten. Det kan bli en måte å parkere kvinner på som er ganske spesiell.

Men det er helt sant: Kallet til å være mor er et unikt og stort kall.

Pål Johannes Nes (27:40.276)
Vi har også en fast post i programmet som heter «Kanskje en helgen». Hvem kan vi glede oss til å bli bedre kjent med i morgen?

Sr. Anne Bente (27:50.347)
Det er en kvinne og mor – en meksikansk denne gangen – som jeg kom over og syntes var svært interessant. Hun hadde ni barn og ble enke. Hun er mest kjent som mystiker og forfatter. Hun skrev rundt 60 000 sider, men barna sier at de aldri så henne skrive – så hun må ha skrevet om natten.

Ikke så rart med ni barn. Hun heter den salige Maria Concepción og levde fra 1862 til 1937. Hun har mange interessante budskap og tekster.

Pål Johannes Nes (28:40.052)
Levde hun et «godt liv» i ytre forstand, eller bar livet preg av lidelse?

Sr. Anne Bente (28:47.914)
Hun levde et liv preget av stor lidelse. Det var også et av hovedtemaene i budskapene hun mottok – som Kirken har anerkjent. Et kriterium for å anerkjenne slike budskap er at de er i tråd med Kirkens lære og ikke introduserer noe nytt.

Hun hadde fra barndommen av en sterk forståelse av lidelse sammen med Kristus – at vår lidelse, forenet med Kristi lidelse, kan ha frelsende kraft.

Pål Johannes Nes (29:47.156)
Denne uken publiserte vi også artikkel nummer to i serien der vi ser på ulike land i Afrika. Denne gangen var vi i Togo. Overskriften var «Sterk kirke, sterk kaffe, sterk mote – og mange kall».

Hva kan vi ta med oss fra situasjonen i Togo?

Sr. Anne Bente (30:09.642)
Det var en svært interessant artikkel. Den tegner et bilde av et land der Kirken blomstrer. Når vi tenker på Afrika, er det lett å se for seg elendighetsbeskrivelser – men her var det tvert imot mye håp, mye liv og mange kall.

Pål Johannes Nes (30:34.324)
Det er kanskje budskapet vi må gi til alle som lager kirkekaffe: Sterk kaffe gir mange kall?

Sr. Anne Bente (30:41.833)
Vi prøver i hvert fall!

Pål Johannes Nes (30:44.948)
Vi hadde også en biskop i Kina som gikk bort forrige uke. Er det noe nytt om situasjonen der?

Sr. Anne Bente (30:56.681)
Ikke som jeg har sett, men det kan det godt være. Det påfallende med denne biskopen var at han var en av «undergrunnsbiskopene» som aldri har gått med på avtalen mellom de kinesiske myndighetene og Vatikanet. Han har sittet fengslet store deler av sitt liv, og døde nå nylig.

Vi har heller ikke sett noen tydelig reaksjon fra Vatikanet i den forbindelse, noe som også er litt spesielt.

Pål Johannes Nes (31:31.348)
Vi fikk et spørsmål – og jeg beklager hvis jeg tar deg litt på senga nå – men: Hvordan kan vi ha «kontroll» på undergrunnsprestene og -biskopene i Kina? Vet Vatikanet hvem de er?

Sr. Anne Bente (31:46.314)
Jeg vil tro at de i hovedsak vet hvem de er. Men noen er tatt til fange, noen vet man ikke om lever eller er døde, og av og til får man først vite mange år etter at noen er døde. Så full kontroll kan man ikke ha – verken vi eller de.

Pål Johannes Nes (32:22.708)
En siste ting før vi går til «Ukens skrifter er notert». I slutten av forrige uke var det seks måneder – ikke år – men det kan nesten føles sånn – siden du og jeg sprang mot Petersplassen og bannere og sveipende flagg for å hilse vår nye pave.

De første fem månedene med ham var ganske hektiske. Nå har jeg inntrykk av at det har roet seg litt. Hvor står Kirken etter seks måneder med pave Leo XIV?

Sr. Anne Bente (33:02.665)
Kirken står – det gjør den alltid. Spørsmålet er mer hvor vi mener paven står. Men det er vanskelig å få en tydelig profil på ham så raskt, og det tror jeg er klokt.

Det som er tydelig er at vi nå har en pave på 70 år som virker å være i svært god form. Vi kan godt tenke oss at han kan være pave i 20 år. Han har altså god tid.

Han tar gradvise skritt, foretar en del utskiftninger internt i Vatikanet – noe som ikke er oppsiktsvekkende. At han bytter ut prefekter og ledere, er helt normalt. Vi ser en utskiftning av folk, og vi ser at han har innkalt til et ekstraordinært konsistorium 7. og 8. januar.

Det er interessant, for 6. januar avsluttes jubelåret. Frem til da er kalenderen full av arrangementer og feiringer knyttet til jubelåret. Straks det er over, kaller han altså kardinalene sammen til et ekstraordinært konsistorium i Roma.

Det er en stund siden sist. Pave Frans innkalte svært få konsistorier der kardinalene fikk snakke fritt. Det forekom både under Johannes Paul II og Benedikt XVI, men sjeldnere under Frans.

Nå ser vi at pave Leo vil gjenoppta denne praksisen – vi vet foreløpig ikke tema, men mange håper at kardinalene skal få ordet relativt fritt, og at han vil lytte til deres vurderinger og bekymringer.

Pål Johannes Nes (35:13.908)
Så hva er dette egentlig – er det som et prestemøte i Mariaholm, bare for biskoper? Eller er det kardinalene – «pavens nærmeste medarbeidere» – som samles?

Sr. Anne Bente (35:23.913)
Det er pave og kardinaler. Kardinalene er pavens nærmeste medarbeidere – enten de sitter i Roma eller er spredt rundt i verden. Under pave Frans er de blitt mer spredt, fordi han liker å utnevne kardinaler fra «utkantene». Det har sin styrke – du får inn erfaringer fra hele Kirken – men det gjør det desto viktigere å samle dem jevnlig i Roma.

De kommer sammen, paven kan legge frem et tema, eller åpne for flere. Det spekuleres mye: Er det den latinske/tridentinske messen? Er det andre tema som er mer presserende? Det vet vi ikke. Men det er mange som håper at dette blir en reell samtale der kardinalene får fremme sine bekymringer og prosjekter.

Pål Johannes Nes (36:25.460)
Er det lettere for kardinalene å være tydelige og åpne når de antar at de kan forholde seg til samme pave i mange år?

Sr. Anne Bente (36:34.345)
Jeg vil i hvert fall håpe at de føler seg trygge nok til å være åpne og tydelige.

Pål Johannes Nes (36:39.124)
Jeg leste et sted et rykte om at dette kunne være starten på et tredje Vatikankonsil. Hva tenker du om det?

Sr. Anne Bente (36:49.929)
Det tenker jeg ingenting om, for å være ærlig. Jeg har ikke sett noe seriøst om det. Hvis de en dag ser nødvendigheten av et nytt konsil, får vi ta det da – men det er svært vanskelig å se for seg hva et slikt konsil konkret skulle handle om nå.

Pål Johannes Nes (37:08.372)
Det vi vet, er at rett før vi gikk i opptak – mens teleprompteren fortsatt virket – kom nyheten om at Kirken i Norge har lansert en ny kalender. Hva kan du si om den?

Sr. Anne Bente (37:23.177)
Den kan man gå inn og se på via katolsk.no. Poenget er at det skal være en landsdekkende kalender med informasjon om foredrag, pilegrimsferder, messer, boklanseringer og ulike arrangementer som kan legges inn der, slik at man kan holde seg oppdatert.

Etter det jeg har forstått, skal den også være den offisielle kalenderen for jubileumsåret 2030 – med alle arrangementer: valfarter til Røldal, Stiklestad og Selja, og foredrag rundt omkring.

Men det forutsetter at folk sender inn og fyller den med innhold. Det har allerede vært møter med folk som får tilgang til å legge inn informasjon. Jeg har selv vært litt involvert i kalenderen for jubileet, så jeg må se om jeg også kan legge inn ting der.

Pål Johannes Nes (38:40.034)
Kanskje får vi lese mer om den i Notert?

Sr. Anne Bente (38:45.192)
Ja, det kan godt hende.

Pål Johannes Nes (38:48.116)
Hva mer står på menyen i Notert fredag 14.?

Sr. Anne Bente (38:52.712)
Jeg har tenkt å snakke litt om bøker. Biskop Erik skriver bøker når andre sover, ser det ut til – han har kommet med en ny bok. St. Olav forlag gir også ut flere nye bøker nå.

Og så vil jeg si noe om et lite forlag jeg ble oppmerksom på: Cissi Forlag. Forlagssjefen der har gjort noe ganske fascinerende: Han har gitt ut alle bøkene som er omtalt i podkasten Ulæst – en podkast laget av ansatte ved NLA i Bergen, blant annet Peder Solberg som mange katolikker kjenner.

Der har de, fra hvert århundre, valgt ett sentralt verk. For 1900-tallet endte de faktisk på pave Benedikt XVIs Jesus-bøker. Disse bøkene inngår i en serie, og alle er kommet ut – bortsett fra Jesus-bøkene, som nå kommer i ny utgave på St. Olav forlag, som har overtatt rettighetene.

Det tror jeg blir en veldig spennende serie. Den skal lanseres i Oslo 29. november, og senere i Bergen. Jeg fikk tilfeldigvis se bøkene allerede – de er svært vakre og med gode titler. Det skal jeg skrive om.

Og så har jeg tenkt å si noe om alterringer, knelebenker og tridentinsk messe i USA – for der krangles det mye om dette akkurat nå.

Pål Johannes Nes (41:15.604)
Det slår meg at det også har vært endringer i den amerikanske bispekonferansen som gir et litt annet bilde enn det vi ofte får av Kirken i USA.

Sr. Anne Bente (41:31.144)
Ja, absolutt. De har hatt generalforsamling nå, og valgt ny president og visepresident. De biskopene som dominerer overskriftene, er ofte de mest kontroversielle – for eksempel en biskop som fjerner alterringer og knelebenker i stor stil i sitt bispedømme og strammer inn på bruken av latin.

Men nå har de valgt en president for den amerikanske bispekonferansen som har en helt annen profil – han feirer selv tridentinsk messe og er sterkt pro-life.

Da ser man at det som ofte får medieoppmerksomheten, kanskje likevel er mer marginalt enn man skulle tro.

Pål Johannes Nes (43:11.764)
Søster Anne Bente, vi gleder oss til Notert i morgen. Vi er tilbake neste uke – forhåpentligvis med en teleprompter som virker, slik at jeg klarer å holde meg til det vi har avtalt å snakke om. Tusen takk for at du var med i dag.