Katolsk podkast | St Rita Radio | EWTN Norge

SKRIFTEN OG TRADISJONEN – ROSENKRANSEN
Episode 47 – Pater Arne Marco

I dag fortsetter vi vår serie med episode 47, og vi arbeider videre med temaet bønn, som dere merker også er et rikholdig tema, og som nettopp krever flere episoder. Så velkommen til dagens program.

Her er min rosenkrans som jeg liker å bruke best. Jeg skal straks forklare det, men jeg tillater meg å ta den ut. Jeg har den i en sånn fin pose, og dere ser jeg har fått den av EWTN når jeg har vært i Roma. Dette er en rosenkrans. Og før vi går inn på hvordan den brukes, så finnes det selvfølgelig ulike måter å lage en rosenkrans på. Men innholdet er i utgangspunktet likt.

Grunnen til at jeg bruker denne relativt store rosenkransen, er fordi jeg liker at det er en god avstand mellom det vi kaller perlene på rosenkransen. Men dere kan også finne rosenkranser hvor det ikke er noen avstand mellom perlene, bortsett fra i mellomrommet mellom gruppene av perler. Vi skal nå etterpå komme inn på hva hver enkelt ting betyr.

Men det er en historie bak rosenkransen som vi ikke kjenner helt og fullt. Forskning viser at det kan gå tilbake til slutten av 700-tallet. De første former for, kan vi kalle det, bønnebånd. Rosenkransen tok jo tid for å få den formen en har i dag. Og det er først utover 1200-tallet etter det vi vet at rosenkransen har den formen vi har den dag i dag, og den ble veldig populær på den tiden.

Og den hellige Dominikus var mannen som brakte rosenkransen ut til de troende, som promoterte rosenkransen som en viktig bønneform for oss i kirken. Og dominikanerne, som en del andre ordener også, har en stor rosenkrans, hengende fra beltet i ordensdrakten, som nettopp er et tegn på rosenkransens betydning.

Det spesielle med rosenkransen er, som dere ser, at det henger et kors i den ene enden. Og så kommer disse perlene med visse avstander, som jeg straks skal komme tilbake til, og så er det et sånt knutepunkt her, som kan ha alle mulige ulike former, alle mulige ulike tegn og symboler på seg, før selve rosenkransen kommer, som består av fem grupper på ti perler, det vi kaller en dekade ut fra ti. Så kommer det et mellomrom med en enkeltperle, og så kommer det fem ganger disse ti perlene. Og en såkalt rosenkrans er å be hele fra korset og rundt hele kjeden og tilbake igjen hit. Det er en såkalt rosenkrans.

Og det er ulike temaer som vi betrakter mens vi ber rosenkransen. Klassisk så regner vi tre rosenkranser, nemlig den gledesfulle, den smertefulle og den herlighetsfulle. Innholdet skal jeg straks komme tilbake til. Pave Johannes Paul II, han utviklet noe som kalles lysets rosenkrans, som er en fjerde rosenkrans, og pave Frans skal også ha laget en barmhjertighetens rosenkrans, som jeg må innrømme ikke er fortrolig med.

Jeg er vant til den klassiske formen, og den var viktig fordi med tre rosenkranser av femti perler så kommer vi til hundre og femti bønner som bes likt på alle disse enkeltperlene. Og det tilsvarer de hundre og femti Davidssalmene. Så tradisjonelt ble ofte rosenkransen kalt de troendes tidebønn. Også et bønneområde som vi må komme tilbake til å snakke om.

Og det var slik tradisjonelt at man hver mandag og hver torsdag ba den gledesfulle rosenkrans, hver tirsdag og fredag den smertefulle rosenkrans, og hver onsdag, lørdag og søndag den herlighetsfulle rosenkrans.

Det er slik jeg er vant til å be rosenkransen, fordi det er slik jeg er lært opp til å be den og alltid har bedt den. Lysets rosenkrans, om jeg ikke tar feil, kan bes på torsdag, og da får man en litt annen ordning mellom de ulike rosenkransene. Dette er noe man også kan slå opp, som jeg også etter hvert skal vise dere.

Men hvordan ber vi rosenkransen? Den har fast innhold. Man begynner alltid med selvfølgelig å slå korsets tegn, som vi gjør når vi begynner å be. Og på korset selv, så ber vi den apostoliske trosbekjennelsen, som innledningsvis. Og så kommer et Fader vår på den første enkeltperlen.

Og så kommer det tre Hill deg, Maria knyttet til bønn om tro, håp og kjærlighet. Og slik jeg pleier å gjøre det, så sier jeg på den første: Hill deg, Maria, full av nåde, Herren er med deg. Velsignet er du blant kvinner. Og velsignet er ditt livs frukt, Jesus, som styrker oss i troen. Hellige Maria, Guds mor, be for oss syndere nå i vår dødstime. Amen.

Og så på den andre perlen: Hill deg, Maria, full av nåde, Herren er med deg. Velsignet er du blant kvinner. Og velsignet er ditt livs frukt, Jesus, som øker i oss håpet. Hellige Maria, Guds mor, be for oss syndere nå i vår dødstime. Amen.

Og på den tredje: Hill deg, Maria, full av nåde, Herren er med deg. Velsignet er du blant kvinner. Og velsignet er ditt livs frukt, Jesus, som flammer opp kjærligheten i oss. Hellige Maria, Guds mor, be for oss syndere nå i vår dødstime. Amen.

Men man kan også bare si: Vi ber om tro, håp og kjærlighet, og så ber bare tre vanlige «Hill deg, Maria» på de tre første perlene.

Og så følger et Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd, som det var i opphavet, som nå alltid og i all evighet. Amen.

Og så kommer da en av de tre rosenkransene. Og hvis vi da begynner med den gledesfulle, som er den naturlige første rosenkransen, så er det da slik at for hver dekade er det et såkalt mysterium som vi kan betrakte, reflektere over, meditere over, alt ettersom i hvilken modus, for å si det sånn, vi er i når vi ber rosenkransen.

Og det første mysterium i denne rosenkransen er engelens komme til Maria, hvor engelen forkynner Maria det glade budskap om at hun vil bli mor til frelseren, til Guds sønn, som vil komme til vår verden.

Og da ber man alltid på en dekade et Fader vår og ti Hill deg, Maria, en for hver perle bortover. Så da, etter hvert som man blir vant til å be det, så vil man merke at man begynner å bli mer mekanisk i bønnen, at man ber disse «Hill deg, Maria»-ene og frigjør ånden for å betrakte nettopp mysteriets innhold, som er målet å fordype seg i. Og når man har kommet gjennom de ti perlene, så følger et Ære være Faderen og Sønnen, før det neste mysterium kommer. Så dette gjentar man da fem ganger langs en rosenkrans.

Det andre mysteriet er møtet mellom Maria og Elisabeth, Marias frende, hvor Elisabeth ifølge Lukas går opp i fjellene i Judea og møter sin frende, og hvor de to barna, Johannes døperen som er seks måneder foran Jesus, hopper i glede i Elisabeths skjød over møtet med frelseren som Maria bærer i sitt skjød. Og så ber man gjennom på samme måte de ti perlene, og etter det et Ære være Faderen og Sønnen, før man i det tredje mysterium nettopp betrakter Herrens fødsel i Betlehem. Og gjør det på samme måte her.

Og det fjerde mysterium, det betrakter da Herrens fremstilling i tempelet, hvor de to gamle, Simeon og Hanna, kommer og priser barnet som er født som nettopp landets fremtidige frelser. Og hvor Simeon sier at nå kan du la din tjener fare i fred, for jeg har sett verdens frelse. Og så går man gjennom de ti perlene på samme måte, slutter med et Ære være Faderen og Sønnen, og så kommer det femte mysterium, som er at Herren gjenfinnes i tempelet som tolvåring, hvor Maria og Josef på veien tilbake til Nasaret oppdager at Jesus ikke er med dem.

Man må tenke seg at de går i et stort følge med veldig mange fra Nasaret, og de tror kanskje at Jesus befinner seg sammen med de andre i hans egen alder, men det gjør han ikke, og de vender tilbake til Jerusalem og finner ham i tempelet, hvor han snakker med de skriftlærde og fariserne, og hvor de er overrasket over hans store kunnskap. Og så ber man på samme måte til man er ferdig med Ære være Faderen og Sønnen.

Senere tradisjoner er også lagt til enkelte sluttbønner, for eksempel åpenbaringene i Fatima, hvor Maria anbefaler en egen bønn som man kan be etter Ære være Faderen og Sønnen. Jeg må innrømme at personlig er jeg ikke vant til det, jeg er ikke oppvokst med det, så jeg gjør ikke det selv.

Vi må huske på at rosenkransen er også en av våre mange bønneformer, som vi ber i glede og takknemlighet over frelsesmysteriet, men ikke ut ifra tvang eller andre behov. Det viktige er at dette er også en side av vår kommunikasjon, vår samtale med Gud, hvor vi nettopp gjennom mysteriene betrakter det Gud har gjort for menneskenes frelse.

Nå har jeg forklart dere hvordan rosenkransen fungerer, og da vil jeg kort fortelle dere hva de andre mysteriene er i denne klassiske rosenkransen, for da kommer de smertefulle. Det første er Herrens dødsangst i Getsemane. Da må vi se oss selv sammen med Herren i hans dødsangst. Han ba apostlene om å være med ham og styrke ham gjennom bønnen, og på samme måte gjør vi det når vi ber rosenkransen med Herren i Getsemane. Vi styrker ham gjennom vår bønn og betrakter hva han tar på seg for vår skyld.

I det andre mysteriet dreier det seg om at Jesus blir tatt til fange og blir pisket. Han blir hudflettet. Det er litt forskjellig hvordan man formulerer mysteriene, men det er innholdet, hvordan han blir torturert av romerne, hvordan de håner ham og behandler ham, som følger med det tredje mysteriet, hvor vi betrakter at han blir tornekronet.

Og vi vet i dag fra likkledet i Torino at det var ikke bare en ring av torner som de satte rundt hans hode. Det var mer som en hel hjelm som ble presset på alle kanter over hele hans hode, slik at man ser overalt sår fra disse tornene og blodet som har rent langs hodebunnen. Og det er da betraktningen. Vi vet også at han ble kledd med en fiolett kappe og fikk en stav i hånden, og ble hyllet som jødenes konge, latterliggjort av romerne. De mente å drive gjøn med vår Herre. Så det er en videre dimensjon i den dype lidelsen han går gjennom for vår frelses skyld.

Og så i det fjerde mysteriet så betrakter vi Herrens korsvei, som jo også er en egen andakt i vår kirke, som er et eget tema også i vårt bønneliv. Fordi Jesus bærer jo korset som vi får beskrevet i Skriften, fra Pilatus, eller fra der hvor han blir holdt fanget, til Golgata og alt det som skjer langs denne veien. Og dette er temaer vi kan se på når vi betrakter det fjerde mysteriet i den smertefulle rosenkrans.

Og det siste er jo selvfølgelig Herrens død på korset, alt det som skjer der, hvor Herren til slutt utånder og gir seg helt over til det som følger etter hans død. Så det er den smertefulle rosenkransen.

Og den tredje av de klassiske mysteriene er da den herlighetsfulle, hvor vi da i den første dekaden betrakter Herrens oppstandelse, Herrens seier over døden, som åpner veien til himmelen for oss som følger Herren. En ny virkelighet i vårt skaperverk. En stor hendelse som vi feirer med stor glede og takknemlighet.

Og i det andre mysteriet så betrakter vi Herrens himmelfart, at han etter å ha vist seg for disiplene og apostlene og opptil 500 vitner som Paulus forteller oss, setter seg ved Faderens høyre, for derfra å alltid berike kirken med sitt hellige legeme og blod.

Så disse to mysteriene dreier seg nettopp om herligheten til vår Herre etter oppstandelsen. Mens det tredje mysteriet i midten, det betrakter den hellige ånds komme på pinsedag. Den hellige ånd som er kirkens indre drivkraft, men som også har tatt bolig i oss allerede i dåpen og blitt styrket gjennom konfirmasjonen, og som virker i oss og som hjelper oss å søke veien til Faderen og leve i samsvar med kirkens lære, og ønsker nettopp å be og være i kommunikasjon med vår Herre, med vår Gud.

Og i det fjerde mysteriet betrakter vi Marias legemlige opptagelse i himmelen. Det faktum at Maria, som også var uten synd, kunne tas inn med legeme og sjel etter sin død inn i himmelriket, hvor hun er vår fremste forbeder, fordi hun, etter da det femte mysterium, er himmelens dronning. Sønnen er himmelens konge, derfor er moren himmelens dronning og vår fremste forbeder.

Så det er kjernen i innholdet i den klassiske rosenkransen.

Og rosenkransen kan vi be på ulikt vis. Det første kan være nettopp å be for en forbønn. For eksempel at jeg ber for en syk i familien, eller for fred i verden, eller for hva det helst måtte være av motiver, eller fordi paven oppfordrer oss til å be om noe spesielt. Og da ber vi rosenkransen ut ifra det motivet, som et offer, som en bekreftelse, eller en understrekelse av det vi ber om.

Men vi kan også be, som jeg var inne på, som mer meditativt, at vi betrakter disse scenene som mysteriene beskriver, at vi er til stede i det som skjer med Herren, eller det som er oppfyllelsen av løftene.

Og det kan være også mer kontemplativt, i den forstanden at man lar rett og slett bønnen bli en form for automatikk, for å si det sånn, hvor kroppen, stemmen ... Jeg ber automatisk, for å si det litt rart, og søker på en måte den indre stillheten gjennom denne bønneformen. Og det kan være perioder for det ene, og det kan være perioder for det andre. Poenget her er jo ikke å snevre seg inn eller begrense seg i sin tanke rundt det, men å være åpen og hengiven i det vi gjør når vi ber.

Så rosenkransen er et konkret hjelpemiddel for vårt bønneliv, som vi gjerne kan be daglig, personlig, eller hvis vi er i familie, med vår familie. Vi kan lære våre barn å be, og be med dem.

Men det er også mange menigheter som også har en felles rosenkransbønn før eller etter messene, eller ved andre anledninger. Fordi dette er en bønn som både kan bes selvfølgelig alene, men som også kan bes sammen med andre. Og fordelen er jo at bønnen er kjent over hele den katolske kirke, og bes selvfølgelig også på veldig mange språk verden over, og som forener de katolske kristne på en helt spesiell måte.

Så dette er, for å si det på gammelt norsk, å be på bånd, og be rosenkransen. Så jeg vil stoppe for denne gang med denne beskrivelsen av den klassiske rosenkransen, og så vil jeg snakke litt nærmere i den neste episoden om lysets mysterier, om de andre måter å be rosenkransen på, og om hvilke hjelpemidler vi har i forbindelse med rosenkransen. Så takk for denne gang.