Katolsk podkast | St Rita Radio | EWTN Norge

I forrige episode belyste vi ekteskapets positive og åndelige dimensjon: kallet, enheten og veien mot Gud. Kirken vet samtidig at ekteskap kan bryte sammen. Vi har ingen «skilsmisse» i kirkerettslig forstand for et gyldig, sakramentalt ekteskap. Kirken tenker og handler annerledes enn det sivile samfunnet. I denne episoden omtaler vi den vanskelige siden: hva Kirken faktisk kan gjøre når et ekteskap ryker.

Når forutsetningene mangler

For at et ekteskap skal være sakramentalt gyldig, må visse forutsetninger være til stede: fravær av hindre, fri vilje uten tvang, sant og betingelsesløst samtykke, forståelse av ekteskapets uoppløselighet og enhet, samt åpenhet for ektefelles fellesskap og for barn. Dersom en eller flere av disse forutsetningene manglet ved selve samtykket, kan det være grunnlag for å fastslå ekteskapets nullitet.

Kirken foretrekker betegnelsen «fastsettelse av nullitet» fremfor «annullering». Vi «angrer» ikke bort et ekteskap; vi prøver om det aldri ble sakramentalt på vigselstidspunktet. Var det ikke sakramentalt, binder det ikke «til døden skiller», og den som får en nullitetsdom kan gifte seg på nytt.

Veien til tribunalet

I Norge skjer dette ved kirkens tribunal (offisialat) i Oslo, som betjener landets tre kirkelige jurisdiksjoner. Vanlig praksis er at man først har vært gjennom separasjon og sivil skilsmisse, før saken fremmes for tribunalet. Prosessen er en rettslig prøving, ikke vilkårlig. Varigheten avhenger av sakens klarhet og partenes samarbeid.

Noen saker kan avgjøres relativt enkelt, f.eks. ved ligamen (et allerede eksisterende ekteskapelig bånd): Den ene parten var ikke fri til å gifte seg. Da kan offisialen gi en dokumentarisk avgjørelse. Andre saker krever ordinær prosess med vitner og dokumentasjon.

Mulige hindre og mangler

Grunner som kan gjøre et ekteskap ugyldig (eller avdekke manglende kapasitet til å avgi samtykke) kan være mange: alvorlig umodenhet eller manglende dømmekraft, psykisk sykdom, vold, alvorlig avhengighet, promiskuitet som uttrykk for manglende evne til trofasthet, bevisst utelukkelse av barn eller livslang trofasthet, samt tvang eller vesentlig bedrag. Dette vurderes konkret ut fra dokumentasjon og vitneutsagn.

Et moralsk poeng som ofte overses: Seksualiteten hører hjemme innenfor ekteskapet. Utstrakt erfaring med seksuelle relasjoner før ekteskapet kan – hos noen – være tegn på manglende evne eller vilje til den eksklusive og varige forpliktelsen ekteskapet krever. (En undersøkelse publisert i 2025 illustrerte hvordan synet på antall tidligere relasjoner spriker i befolkningen.) Slike forhold kan inngå i vurderingen av ekteskapelig modenhet.

Konvertering, tidligere ekteskap og adgang til sakramentene

Kirken presumerer gyldighet: Alle ekteskap regnes som gyldige til det motsatte er bevist. Mellom to døpte er et gyldig ekteskap også sakramentalt – ikke bare hos katolikker, men også mellom døpte i andre kirkesamfunn. Mellom udøpte kan det foreligge et gyldig (naturlig) ekteskap, om enn ikke sakramentalt.

Konsekvensen er praktisk: En som vil bli katolikk eller gifte seg med en katolikk, men har et tidligere ekteskap, må få det prøvd. Først dersom nullitet fastsettes (eller ekteskapet på annen måte oppløses i de få tilfeller kirken kan det), er vedkommende fri til å gifte seg kirkelig. Lever man i et nytt forhold uten slik avklaring, har man normalt ikke adgang til sakramentene.

Formekrav, tillatelser og dispensasjoner

Katolikker er bundet av kirkerettslig form (ofte kalt formeplikt): gyldig ekteskapsinngåelse skjer i katolsk rite forrettet av prest/diakon med to vitner, med mindre biskopen gir dispensasjon fra formekravet. Eksempler:

Blandet ekteskap (katolikk + døpt ikke-katolikk) krever tillatelse.

Disparitas cultus (katolikk + udøpt) krever dispensasjon.

I særlige situasjoner (f.eks. innvandrings- eller familiesituasjoner) kan biskopen gi dispensasjon slik at ekteskapet kan inngås i en annen form (f.eks. i Den norske kirke), eller godkjenne en konvalidasjon i ettertid der dette er mulig.

Poenget er pastoral omsorg: Snakk med Kirken. Der objektive hindringer ikke foreligger, søker Kirken løsninger som respekterer troen og samvittigheten.

Barnas stilling

En nullitetsdom gjør ikke barna «ulovlige» eller «foreldreløse». Barns rettslige og kirkelige stilling skades ikke av at foreldrenes ekteskap senere fastsettes som ugyldig. Foreldre har fortsatt ansvar for å døpe barna og føre dem inn i det kristne livet.

Hensikten med denne undervisningen

Målet er ikke å lære hvordan man «kommer seg ut av» ekteskapet, men å hjelpe troende til å bygge på fjell: ta veloverveide, samvittighetsfulle valg og bære ekteskapet med alvor, håp og tillit til Guds nåde. Når ekteskap likevel bryter sammen, tilbyr Kirken en rettferdig og barmhjertig prosess som kan klarlegge sannheten og, der det er mulig, gi en ny begynnelse.