Skriften og Tradisjonen – Episode 5: Hvorfor ble Guds Sønn menneske?

Last ned MP3

P. Arne Marco (00:28.398)
Da ønsker dere hjertelig velkommen tilbake til en ny episode av vår serie om skriften og tradisjonen. Jeg vet at den foreenheten sikkert var tung på mange måter, men jeg håper også at den var også interessant og lærerik. Vi skal fortsette i dag nødt opp med sønnen, og hva er det vi bekjenner videre?

Jo, ved ham er alt blitt skapt. For oss mennesker, og for å få forelses skyld, steg han ned fra himmelen. Han er blitt kjød ved den hellige ånden av Jomfru Maria, og er blitt menneske. La oss stoppe der forløpig. Her kommer vi først inn på noe som egentlig Johannes evangeliet har i prologen.

at Sønnen er Ordet ved alt er blitt skapt. Det er en tenkning som også har en stor dybde. Det veldig lett for oss å si at Faderen skapte Sønnen Frelste og den Hellige jordet. Men det forenkelt fordi vi må huske på at det er én Gud vi står overfor.

Det er tydelig at denne indre kjærligheten som vi også snakket om da vi snakket om skapeverket, som er mellom de tre personene, spiller en rolle for at Gud i det hele tann har skapt at skapelsen i det hele tann eksisterer. Det henger sammen med denne dype kjærligheten mellom faderen og sønnen. På en måte ved sønnen er alt blitt skapt. Sønnen spiller

en nøkkelfunksjon i at skapeverket i det helt tatt eksisterer. Fordi man også minner på at Gud som treen i Gud i Fadets Sønne Helion er fra evighet av, før skapeverket ble satt i gang. Og det er sønnen som da på et tidspunkt i den menneskelig tiden, i den menneskelig historien, åpner seg for Guds frelsesplan, nemlig å bli

P. Arne Marco (02:49.838)
menneske. Fordi det er for oss mennesker og for vår forelses skyld at han stiger ned fra himmelen. Som Paulus så vakkert sier, han forlater sitt eget for å bli en av oss. Han forlater sitt gudommelig liv. Men, uten å forlate treenheten, så her må vi holde tongen rett i munnen. Sønnen

lar seg føde inn i vår verden ved en hellig ånd av Jomfru Maria for å bli menneske. Han tar på seg vår menneskelige natur. Han blir et menneske slik vi er menneske. Men med den forskjellen at han også er Guds sønn, uten å forlate treenigheten. Men han er, få si det sånn,

i treenigheten på en annen måte når han er i vår virkelighet. Vi må nesten forestille det som omtreenigheten bryter grensen mellom himmel og jord, og treer inn i vår virkelighet ved at sønnen blir menneske. At sønnen er helt og fullt menneske, og samtidig helt og fullt Gud.

Han slutter ikke å være gudsønn, han slutter ikke å være guddomlig. Han er begge deler helt og fullt. Og det dette som egentlig det senere konsilet i Kalsedon i 451 definerer at Jesus fra Nazareth er helt og fullt menneske, helt og fullt Gud. Begge naturer i en person, ublannet. Dette er igjen selvfølgelig et veldig vanskelig ...

dogme og forstår rekkevidner, og vi kommer nok mer inn på dette også etter hvert. Men det kirken har forstått er at det er noe helt unikt med Jesus Kristus som er Guds sønn som er blitt menneske. Både hvordan fangelsen skjedde, fordi det vi også tror og det vi lærer, selv om det ikke står her i Trosbekjennelsen, er at

P. Arne Marco (05:13.006)
Maria, som ble utkåret til å være sønnenes mor, og som ble spurt om hun var villig til det, ble selv unnfanget uten synd ved den Hellige Onds virke. For det Gud faktisk gjør, er å restaurere menneskenaturen som ble såret av syndefallet.

Det er en skade i vår natur, vi kommer tilbake til disse tingene etter hvert, som går helt tilbake til en såkalt ursynne.

Og det Gud ønsker er å gjenskape for å si det slik, mennesket før syndefallet. Vi kommer tilbake til mange av disse tingene etter hvert. holder oss nå til trosbekjennelse. Men jeg vil bare si dette her, for at dere forstår hva det er vi bekjenner når vi sier at sønnen ble mennesket. Veren Hellige ånd, født av Jomfru Maria.

Fordi i Maria har Gud den nye kvinnen, den motsatte kvinnen av det Eva ble. Den nye Eva. Som også da sønnen blir den nye Adam. Slik Adam var før syndefallet. Det det som er den dypere filosofiske og teologiske forståelsen av hele bakgrunner, hele meningen med

at sønnen blir menneske. Det dreier seg ikke bare om at han lever en tid blant oss og deler våre erfaring. Det dreier seg også om den endelige fornyelsen av mennesket som kvinne og mann etter syndefallet. Fordi hele meningen med det som kommer med kirken, at sønnen ble mennesket for vår frelseskyld, er at vi

P. Arne Marco (07:18.734)
gjennom dopen og gjennom kirken, gjennom helliggjørelse, kan restaurere eller reparere vår egen natur. At vi blir mer og mer lik den vi er slik Gud har skapt oss. Så det er mye som skjer i disse få setningene. Det at sønnen blir menneske

blir en av oss. Alt det vi leser i evangeliene om sønnenes liv, virke og historie henger nøye sammen med at han er Guds sønn. Hele veien i alt det han sier og gjør må vi alltid også se treenighetens nærverk og virke. Han gjør flere ganger

eller sier, både gjør ting som peker på at han er mer enn bare et menneske. Som et eksempel, når han kommer gående på vannet, som selvfølgelig for oss kan virke umulig, og er umulig, så viser han at han er skapeverkets herre. Han kan overkomme naturens grenser og begrensninger.

Når han da kommer til båten hvor apostlene er, og de blir redde fordi de tror det er et gjennferd, alt dette som virket i evangelien vi leser, så sier Jesus, og det her må vi ta inn de greske ordene, ego, amy, jeg er. Han sier ikke, som det av og til oversettes med det er meg, nei han sier jeg er. Han bruker altså fra

Det greske gammeltestamentet, en Guds selvbeskrivelse slik Gud allerede gjør overfor Moses i den brennende tornibusken. Jesus vet veldig klart at han er Guds sønn som er blitt menneske, at han har hele Guds kraft i seg. Det er også grunn til

P. Arne Marco (09:43.278)
at han kan gjøre de mange under som vi leser om.

Vi må aldri tenke på Jesus for annerledes rett, bare på en menneskelig vis. Og vi ser det allerede faktisk tidlig i Lukas' evangelen når han sier til Maria Josef, som er lett etter ham og finner ham i templet, at han skulle måtte være i sin fars hus. Vi tror jo at Lukas møtte Maria og har hatt samtale med Maria.

Vi kommer tilbake til dette med skriften mot slutten av denne delen om trosbekjennelsen. Det sentrale er at det forteller at Jesus er seg bevisst hvor hans opprinnelse er. Det er ikke Josef som er hans far, det er Gud som er hans far. Han er Guds enbornes sønn. Hva betøf for Maria Josef å få høre det der og da om en tolvåring?

Det kan vi bare forestille oss, hva det særlig var for Josef. Like fullt står det at han forble lydig til Josef og Maria.

Jesus er blitt menneske. Guds sønn er blitt menneske. Og at Gud kan virke på en helt spesiell måte blant oss. Jeg vil også ta med her denne fortellingen, som vi har i flere eksempler på, at Jesus mangfolde jordet, brød og fisk for å mette tusenvis av mennesker.

P. Arne Marco (11:31.759)
igjen skaperkraft, igjen guddommelig handling i virke. Husk på, ved ham er alt blitt skapt. Så han ved å retteblikke til faderen ved å si velsignelsen, man får de gjøres brød. Det er bare skaperen som kan skape på denne måten. Slik at de som var til stede,

skulle egentlig ha forstått flere ting i denne hendelsen, både at gjennom sønnen så har Gud kommet tilbake på en helt spesiell måte til folket. er et manna under. Det skal minne om det som skjedde i ørkenen da Gud mettet folket med brød fra himmelen, nemlig manna som lå i ørkenen. Og den kommende nattaverden, kommende økarestien i kirken, hvor

Vi etter oppstandelsen, mottar uendelig Kristi, Lege og Blod, hver gang vi går til alter i kirken. Noe som også er en del av sakramentene som vi også kommer tilbake til. Jeg sier dessverre ofte at vi kommer tilbake til tingene, men det dessverre sånn vi må strukturere det. Vi kan ikke ta alle temaene på en gang. Vi må ha en rekkefølge, men jeg trekker det frem allerede her at dere ser

Her er det mye mer enn å bare si at Guds sønn ble mennesket for vår forelseskyld. Det er veldig mye som ligger inne i disse få ordene som vi bekjenner, som henger sammen med alt det Jesus sier og gjør, som henger sammen med at Gud vil menneskenes foreelse. Dette fantastiske prosjektet som

Vi har vanskeligere for å forstå rekkevidden av at Gud er en Gud som vil ha menneskene hos seg, vil åpne sin himmel for menneskene. det som også trosbekjennelsen inneholder litt senere i det som ligger foran oss. Men for meg er det veldig viktig at vi tar med oss dette at Jesus fra Nazaret er Guds sønnen som er blitt menneske.

P. Arne Marco (13:54.735)
født av Maria ved den Hellige Onn. Det er den Hellige Onns verk, både forberedelsen av Maria, men også av at Maria kunne ta imot Guds sønn, slik at Guds sønn kunne bli mennesket. Og igjen, for å understreke det, uten at treenigheten brytes opp, uten at Gud deles opp i deler. Gud

er og forblir en Gud hele veien som fader, sønn og hellige ån. Men vi ser i sønnens virke nettopp at personene i Gud har ulike roller i forhold til Frelsesverket, i forhold til oss. Både ved det sønnen sier og gjør, men også ved den hellige ånns virke sammen med sønnen. Begge deler utgått fra faderen.

for vår frelseskyld. Jeg vet at det høres litt ut som om jeg sirkulerer litt, men jeg prøver bare å finne andre formuleringer for å understreke hvor stort, hvor dybt, hvor hellig det er det vi tror, og hvor vesentlig det er. Så med dette ønsker jeg å avslutte denne episoden. Minne dere om at vi tar imot spørsmål fra dere.

Det kan sikkert være ting dere lurer på også denne gangen uti fra det jeg sier, som jeg også kanskje antar det kan være hver gang fremover. Kanskje vi får til denne dialogen at vi kan ha separate programmer med spørsmål og svar i forhold til det dere ønsker å vite mer om, eller det som kanskje har vært uklart i min måte å forklare tingene på. Slik at dere virkelig sammen med oss kan forhåpentligvis både oppdage tron, men også opp

Vokse i troen og fordype dere i troen og finne en plattform for dere selv som dere kan bygge deres kristne liv på. Så takk for denne gang.

Skriften og Tradisjonen – Episode 5: Hvorfor ble Guds Sønn menneske?
Sendes av