Katolsk podkast | St Rita Radio | EWTN Norge

Intro
Velkommen tilbake til vårt kurs. Jeg må først ta med noe som jeg dessverre ikke fikk nevnt i forrige episode. Deretter skal vi i dag snakke om Den Hellige Ånd, hva vi tror om Ånden, og forsøke å forstå hvordan Den Hellige Ånd virker gjennom den delen av trosbekjennelsen som tar for seg Ånden spesielt. Dette vil være dagens innhold, og jeg håper dere finner det både interessant og verdifullt å lytte til.

P. Arne Marco (00:02.51)
Da skal vi fortsette vår betraktning av trosbekjennelsen. Når jeg spiller inn disse episodene for dere, har jeg tenkt gjennom hva jeg ønsker å si og dele med dere på forhånd, men jeg bruker ikke et ferdig manuskript. Derfor kan det dessverre hende at jeg glemmer enkelte ting. Jeg ønsker derfor å begynne dagens episode med et kort tilbakeblikk på forrige tema.

Det siste vi sier om Sønnen i trosbekjennelsen er at han skal komme igjen med herlighet for å dømme levende og døde, og at hans rike ikke skal ha noen ende. Det er nettopp her det kristne håpet og den kristne forventningen ligger – nemlig at dette skal skje på et tidspunkt som kun Gud kjenner. Jesus selv sier jo at ikke engang han vet dagen, men bare Faderen. Tidspunktet ligger skjult i Faderens hjerte.

Ingen av oss vet hvordan denne begivenheten vil utfolde seg, men det vil skje på en slik måte at vi med sikkerhet vil forstå at nå har det skjedd. Vi kan stadig lese om mennesker som hevder at Jesus allerede er kommet tilbake, men dette er neppe tilfelle. Jesu gjenkomst vil være global, en hendelse som gjør det mulig for alle mennesker å forstå at han nå virkelig er kommet tilbake i herlighet.

Om himmelen – i gåseøyne – åpner seg, eller om vi får se engler, er umulig å vite. Men det må være en hendelse som er tydelig og opplagt for alle.

Han skal komme for å dømme levende og døde. Det er også et håp i dette, fordi det er han selv som er vår dommer. Jesus sier jo at Faderen har overlatt dommen til ham. Det er altså Sønnen som skal dømme oss. Hans dom er mild, kjærlig og god, men samtidig korrekt og rettferdig.

Hele vårt liv blir lagt i vektskålen, men vi vet egentlig ikke hva som veier tyngst – positivt eller negativt. Vår oppgave er å være ærlige og så gode kristne som mulig, og aldri gi opp oss selv.

P. Arne Marco (02:25.71)
Det er nettopp derfor Kirken, gjennom Det andre vatikankonsil, oppfordrer oss til alltid å arbeide for vår egen hellighet. Helligheten må være målet for vår eksistens. Selv om vi kanskje ikke fullt ut klarer å nå det Gud ønsker av oss, vil likevel vår streben og vårt arbeid for helliggjørelse telle tungt på den positive siden i dommen.

Gud kjenner selvfølgelig våre menneskelige svakheter. Nettopp derfor sendte han sin Sønn for å gjenopprette vår natur, for å rette oss opp, og for å gjøre det mulig for oss å bli hellige. Derfor behøver vi ikke frykte dommen, men vi skal være forberedt, ta Kristi budskap alvorlig og leve i samsvar med Kirkens lære.

Alt dette formidles både gjennom trosbekjennelsen og gjennom Kirkens undervisning, slik den blir gitt oss nå og gjennom hele tradisjonen. Dette er også noe vi kommer tilbake til og skal berøre i episodene som ligger foran oss.

P. Arne Marco
Men jeg la merke til at jeg av en eller annen grunn ikke fikk med dette på slutten forrige gang. Det er selvfølgelig risikoen når jeg spiller inn alt i én tagning for dere, men det er slik jeg arbeider best.

Vi går nå videre til neste ledd i trosbekjennelsen, der vi bekjenner: «Jeg tror på Den Hellige Ånd, Herre og livgiver, som utgår fra Faderen og Sønnen, som med Faderen og Sønnen tilbes og forherliges, og som har talt ved profetene.»

Den Hellige Ånd er den personen i Treenigheten som nok er vanskeligst for oss å beskrive og forstå. Men Den Hellige Ånd er på en måte – om jeg kan uttrykke det litt enkelt – Guds motor, Guds drivkraft eller Guds drivstoff inn i vår virkelighet, spesielt inn i Kirkens rom. At Kirken i det hele tatt eksisterer i dag, kan vi utelukkende takke Den Hellige Ånd for. Det er Den Hellige Ånds komme over apostlene i Kirkens morgen som satte i gang den store bevegelsen ut i verden som Kirken er.

P. Arne Marco (04:49.934)
Vi må alltid huske på at de tre personene – Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd – er én Gud. Vi forholder oss til én Gud, som kan forholde seg til oss gjennom tre personer. Den Hellige Ånd har denne spesielle egenskapen at han lever i enhver som er døpt.

Vi må prøve å forestille oss hva det innebærer når vi sier at vi mottar Den Hellige Ånd allerede i dåpen. Denne personen i Gud har en slik væremåte at Ånden kan ta bolig i millioner og milliarder av mennesker og fortsatt være én og samme Hellige Ånd. Det er en utrolig tanke, og en utfordrende tanke for oss mennesker.

Gud berører oss gjennom Den Hellige Ånds nærvær. Det er nettopp Den Hellige Ånd som er drivkraften i oss til å følge Kristus. Det er Ånden som beveger oss til tro, som arbeider med vår samvittighet og lar oss kjenne på dårlig samvittighet når vi gjør feil. Den Hellige Ånd er med oss når vi ber. Det er Den Hellige Ånd som gjør det mulig for oss å si nettopp «Fader vår» eller «Abba, Far».

Alt dette – og mye mer – kommer fra Den Hellige Ånd. Ofte er vi ikke klar over hvor mye Ånden faktisk virker i oss. Det er også Den Hellige Ånd som virker når vi snakker om kall, enten det er kall til presteskapet, ordenslivet eller til ekteskapet. Hele veien kan vi se Åndens virke.

Vi sier i trosbekjennelsen at Ånden utgår fra Faderen og Sønnen. Dette punktet har ført til en teologisk uenighet mellom Den katolske kirke og de ortodokse kirker, særlig om forholdet mellom Faderen, Sønnen og Ånden, og deres roller seg imellom. Personlig føler jeg at denne treenighetsdiskusjonen til tider kan være litt unødvendig.

P. Arne Marco (07:14.862)
Vi kan for eksempel lese hos Johannes at Faderen skal sende en annen talsmann, men samtidig er det Jesus selv som ånder på disiplene på påskedag ifølge Johannes-evangeliet. Hos Lukas kommer derimot Den Hellige Ånd i form av ildtunger over apostlene. Disse ulike beskrivelsene forteller oss egentlig bare at apostlene opplevde noe helt nytt, noe ingen hadde erfart før, og at de derfor fant ulike måter å beskrive den samme hendelsen på.

Men vi ser tydelig at det hele veien eksisterer en dyp relasjon mellom Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd. Når Sønnen døpes, ser vi Den Hellige Ånd komme ned over ham som en due, og vi hører Faderens stemme fra himmelen. Dette er Treenigheten – Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd. Men det er våre egne ord som begrenser oss og gjør det vanskelig å fullt ut beskrive hvordan Faderen, Sønnen og Ånden samhandler. Likevel skjer alt i fullkommen enighet innenfor Treenigheten, mellom de tre personene i den ene Gud.

Den Hellige Ånd er også virksom når Kirken feirer sakramentene. Vi skal komme tilbake til sakramentene senere når vi er ferdige med trosbekjennelsen, for gjennom sakramentene virker Gud i Kirken. Og det er alltid Den Hellige Ånd som er aktiv og gjør dette mulig. Som et kort eksempel: Når jeg som prest feirer messen, ber jeg før forvandlingen av brød og vin til Kristi legeme og blod at Den Hellige Ånd må komme over gavene. Det er nettopp Den Hellige Ånd som virker og gjør det mulig at brød og vin blir forvandlet til Kristi legeme og blod. Her ser vi et indre samarbeid mellom Ånden og Sønnen.

Vi ser også Den Hellige Ånds virke når Sønnen blir menneske. Det er Ånden som overskygger Maria, det er Ånden som gjør det mulig at Sønnen blir unnfanget i Maria. Dette er Den Hellige Ånds gjerning. Vi kan faktisk lese Lukas-evangeliet flere steder som et evangelium sterkt preget av Den Hellige Ånds nærvær. Lukas, kanskje tydeligere enn noen annen evangelist, viser hvordan Den Hellige Ånd arbeider for at Guds frelsesplan skal realiseres.

Den Hellige Ånd ledsager også Kirken gjennom hele historien. Vi tror at de tekstene vi har samlet i Det nye testamente som hellig skrift, er inspirert av Den Hellige Ånd. Videre tror vi at Kirkens læremyndighet og Kirkens store møter, både synoder og konsiler, også er inspirert av Den Hellige Ånds nærvær. Det vi kaller Tradisjonen i Kirken, som vi også skal komme tilbake til senere, er bare mulig fordi Den Hellige Ånd hele tiden er med oss og virker i oss.

Å forkaste Tradisjonen ville egentlig være å benekte Den Hellige Ånds virke i Kirken. Den Hellige Ånd er ikke en person i Gud som bare virket én gang da Sønnen ble menneske. Den Hellige Ånd er, som jeg nevnte tidligere, drivstoffet og motoren som kontinuerlig beveger og styrker Kirken. Vi kan lese i Apostlenes gjerninger hvordan Den Hellige Ånd dukker opp i ulike hendelser hos apostlene og de første diakonene, og driver dem ut i verden. Også apostelen Paulus levde under denne påvirkningen, idet han ble sendt til ulike steder og byer for å grunnlegge nye menigheter.

Hele veien har Kirken hatt overbevisningen om at alt dette er et resultat av Den Hellige Ånds kraftfulle virke. Slik har det vært helt siden Kirkens aller første tid.

P. Arne Marco (11:43.919)
Og Ånden, som vi sier i trosbekjennelsen, skal også tilbes og forherliges. Vi glemmer kanskje ofte dette når vi ber, også når vi ber om hjelp fra Den Hellige Ånd i situasjoner hvor vi vet at vi trenger Åndens bistand. Men det er viktig at vi også husker å takke Den Hellige Ånd for det arbeidet han gjør i våre liv. For Den Hellige Ånd er på mange måter den kraften som vi kanskje lettest glemmer, men som hele tiden er med oss.

Gjennom konfirmasjonens, eller fermingens, sakrament styrkes Åndens nærvær i oss ved biskopens håndspåleggelse. På denne måten har vi denne «indre motoren» med oss gjennom hele livet etter vår dåp. Derfor er det heller ikke likegyldig om vi døpes eller ikke – det har en betydning i en større sammenheng. Dette skal vi komme tilbake til når vi snakker om sakramentene, hvor også Den Hellige Ånd spiller en sentral rolle.

Til slutt sier vi om Den Hellige Ånd at han har talt gjennom profetene. Det betyr at vi selvsagt anerkjenner Den Hellige Ånds virke også i tiden før Jesus Kristus. Allerede i skapelsesberetningen hører vi at Guds Ånd svevet over vannene. Som kristne kan vi forstå dette som en tidlig beskrivelse av Den Hellige Ånds nærvær og virke.

Når Abraham møter Herren ved Mamre, kommer tre personer til ham, og han forstår straks at det er Herren selv som er kommet. Dette er et tidlig bilde på Treenigheten, selv om den jødiske troen på dette tidspunktet ennå ikke hadde utviklet en treenighetsforståelse i sin teologi. Men vi kristne kan i ettertid se denne dype forbindelsen.

Alle profetene som virket gjennom Israels lange historie, virket også gjennom Den Hellige Ånd. Det er Den Hellige Ånd som har gjort det mulig for dem å høre Herrens ord, forstå hans vilje og forkynne Herrens budskap til folket. Dermed ser vi også Den Hellige Ånds tilstedeværelse og virke gjennom hele historien til Israel, Guds utvalgte folk.

P. Arne Marco (14:09.774)
Når vi bekjenner det vi nå har sagt om Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd, forsøker vi med vårt menneskelige språk å uttrykke det store og utrolige ved hvem Gud er, og hva Gud har gjort for oss. Det er Gud som gjør det mulig at vi i det hele tatt eksisterer, og det er Gud som gir oss muligheten til å svare på hans kjærlighet. Det er også Den Hellige Ånds virke i oss som gjør det mulig at vi kan si ja til Guds vilje, følge ham og elske ham.

Den Hellige Ånd er grunnleggende Guds kjærlighetskraft som virker i oss. Selvsagt er hele Treenigheten gjennomsyret av kjærlighet, men det er spesielt Den Hellige Ånd som gir oss delaktighet i denne kjærligheten, og som beveger og former vår kjærlighet – både til Gud og til vår neste.

Vi er ikke overlatt til oss selv. Vi er ikke glemt av Gud. Tvert imot er det Gud som virker med og i oss. Vår menneskelige utfordring ligger heller i at vi lett glemmer Gud, at vi ikke er oppmerksomme på Guds nærvær, og at vi handler som om Gud ikke bryr seg om oss. Sannheten er det motsatte – Gud er alltid med oss.

Derfor bør vi alltid ha Den Hellige Ånd i tankene når vi reflekterer over hva Gud gjør og hvordan Gud virker. Ånden er en person i Treenigheten som vi alltid bør minnes og ta med oss i vår tro og bønn.

Med dette ønsker jeg å avslutte denne delen av trosbekjennelsen. Neste gang vil vi gå videre til den avsluttende delen av trosbekjennelsen. Takk for denne gangen!