Skriften og Tradisjonen | Introduksjon til katolsk trosopplæring | Episode 1
Last ned MP3P. Arne Marco (00:02.606) Jeg hilser dere alle velkommen til denne episoden i vår serie med billedpodcaster. For en liten stund siden la jeg ut en slags pilot, hvor jeg forsøkte å fortelle litt om denne serien som vi har kalt Skrift og tradisjon. I dag vil jeg si noe om trosopplæring.
Vårt ønske med dette programmet er å nå voksne katolikker som ønsker å vite mer, fornye eller fordype sin tro. Men også dem som vurderer konversjon, og de som søker dåp i Den katolske kirke. Det er disse tre målgruppene jeg ønsker å henvende meg til i denne serien.
Jeg har holdt mange kurs opp gjennom årene, og for meg er det noe av det store ved å være prest i Norge: å få ledsage og veilede mennesker til en dypere tro, enten inn i vår kirke eller frem til dåpen. Uansett hva det gjelder for den enkelte som tar kontakt.
For tiden her i Nord er både antallet katolikker og prester langt færre enn det var da jeg bodde sørpå. Her oppe har jeg derfor alltid hatt individuell undervisning. Men sørpå var det ofte så mange interesserte at vi hadde rene troskurs, med samlinger annenhver uke og et strukturert undervisningsopplegg.
P. Arne Marco (02:07.118) Når jeg gir individuell undervisning, begynner jeg gjerne med en samtale for å bli kjent med personens bakgrunn og hvor langt vedkommende har kommet i sin trosreise. Mange kommer allerede med en god del kunnskap om Den katolske kirke, og det er både fint og nyttig. Jeg prøver alltid å bygge undervisningen på det den enkelte allerede har med seg, så langt det lar seg gjøre.
Det viktigste i all undervisning er dialogen. I dette kurset har vi faktisk tenkt å åpne for at dere kan sende inn spørsmål til EWTN. Innimellom vil vi lage egne episoder hvor vi tar opp disse spørsmålene, i tillegg til de tematiske episodene jeg nå etter hvert spiller inn og legger ut på nettsidene våre. Hvor mye materiale vi legger ut kommer an på respons og tid.
Det viktigste for meg som prest, er at undervisningen skal gi konvertitter og dåpskandidater et godt grunnlag – en plattform å stå på – slik at de kan leve sitt trosliv videre på en selvstendig måte. Det handler ikke om å bli "ferdig utlært katolikk", for vår tro, tradisjon og teologi er så rik at det ikke lar seg formidle fullt ut.
P. Arne Marco (04:07.822) Selv har jeg, i tillegg til fem års studier i filosofi og teologi, også to års tilleggstudier og en lisensiatgrad i dogmatikk. Men det kan vi selvfølgelig ikke forvente av dem som ønsker å bli katolikker eller fordype seg i troen. Derfor velger jeg ofte å ta utgangspunkt i Den katolske kirkes katekisme.
Denne katekismen ble til etter et ønske fra mange biskoper under bispesynoden i 1985, som markerte 20-årsjubileet for avslutningen av Det andre Vatikankonsil. De ba om en håndbok, et kompendium, som kunne inneholde det vesentligste av Kirkens lære, og være en ressurs for dem som skulle lage eget katekese-materiale.
Pave Johannes Paul II satte stor pris på dette ønsket, og kardinal Joseph Ratzinger, senere pave Benedikt XVI, tok ledelsen i arbeidet. I løpet av få år ble det en omfattende dialog mellom Vatikanet og biskoper verden over. Jeg tror det var over 25 000 bidrag frem og tilbake før katekismen ble ferdigstilt i 1992.
Man bestemte at dette ikke bare skulle være en bok for biskoper, men et dokument hele Kirken skulle ha tilgang til. Den norske oversettelsen kom allerede i 1994, og det var pater Bjørn Halvorsen, dominikaner, som påtok seg den krevende oversettelsesoppgaven.
P. Arne Marco (06:25.902) Pave Johannes Paul II skriver i forordet at han garanterer for innholdet med sin pavelige autoritet. Alt som står i katekismen er dermed gyldig tro for oss. Det betyr ikke at alt Kirken lærer finnes i katekismen – det finnes mange andre fagfelt og tradisjoner. Men jeg bruker ofte katekismen som en pedagogisk inngangsport til vår tro og lære.
Når jeg underviser enkeltpersoner, ber jeg dem enten lese den store katekismen, eller den kortere versjonen som heter Kompendiet. For ungdom bruker vi ofte YouCat. Jeg ber den enkelte lese en viss mengde, og ved neste samtale snakker vi om det som har vekket spørsmål eller behov for avklaring.
Det er ikke nødvendig å diskutere det som er åpenbart og lett forståelig. Fokus er å få klarhet i det som trenger forklaring. Oftest har jeg brukt kompendiet, som Ratzinger begynte arbeidet med, og som han fullførte som pave Benedikt XVI. Innholdet er det samme som i hovedverket, men det er fremstilt i spørsmål og svar-form, slik klassiske katekismer tradisjonelt har vært.
Katekismen er inndelt i fire hoveddeler:
P. Arne Marco (08:48.814) Den første delen handler om trosbekjennelsen – hva vi tror. Her gjennomgås innholdet i de klassiske bekjennelsene, og hva disse forteller oss om Kirkens tro.
Del to tar for seg liturgien og sakramentene – frelsesmidlene og nådemidlene Gud gir oss gjennom Kirken. Tredje del handler om etikk og moral, blant annet de ti bud. Den fjerde delen handler om bønn og det åndelige livet.
Men i tillegg til dette har vi selvfølgelig også Kirkens sosiallære, spiritualitet, helgenliv, kirkehistorie og mange andre temaer. Katekismen kan sees som en kjerne i undervisningen, og de øvrige temaene som planeter som kretser rundt den – viktige hver på sin måte.
Jeg håper vi i løpet av serien får berørt mange av disse temaene.
En annen ting jeg vil nevne er at tekster fra Vatikanet nummereres etter avsnitt, ikke sidetall. Dette skyldes oversettelse til mange språk, og gir et felles referansesystem. Når man leser YouCat eller Kompendiet, ser man at det henvises til den store katekismen med avsnittsnummer i margen.
P. Arne Marco (10:56.91) Det første spørsmålet i kompendiet bygger for eksempel på avsnitt 1 til 25 i hovedkatekismen. Dette gjør det enkelt å jobbe parallelt på flere språk. Mange katolikker i Norge har innvandrerbakgrunn, og kan lese samme innhold på sitt eget språk.
Dette er noe jeg tar hensyn til i undervisningen. Det handler om å legge til rette for at folk kan forstå, lære og vokse i troen. Man trenger ikke være intellektuell for å bli katolikk. Kirken er for alle. Derfor starter jeg alltid med en samtale for å tilpasse undervisningsformen til den enkelte.
P. Arne Marco (12:35.214) Vi må huske at vår overbevisning er at Den katolske kirke er den kirke som går tilbake til Kristus og de tolv apostlene. Paven er Peters etterfølger helt fra apostolisk tid. Kristus har gitt oss misjonsbefalingen: Gå ut og gjør alle folkeslag til disipler, døp dem i Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn.
Jesus ba også om at alle må være ett. Kirkens oppdrag er å virke for denne enheten. At historien har ført til splittelser er ikke i samsvar med Guds vilje. Enhver som søker fullt fellesskap i Kirken, har rett til å vende tilbake.
Men det innebærer også vilje til å bli katolikk i sinn og hjerte. Man må ønske å praktisere som katolikk, og for oss er messen det sentrale. Særlig søndagsmessen og høytidene. Vi feirer messe daglig, så det finnes alltid en mulighet. Det å få dette inn som en vane er viktig.
I messen møter vi Kristus konkret: i Ordet, i fellesskapets bønner, og i mottagelsen av Kristi legeme og blod. Dette vil vi komme tilbake til senere, men det er viktig at denne praksisen blir en del av kristenlivet.
P. Arne Marco (15:00.494) Når vi går til kirken, bærer vi med oss hele uken: gleder, vansker, alt vi har opplevd. Vi begynner messen med syndsbekjennelsen, vi blir inspirert av Ord og preken, vi styrkes av sakramentene, og vi sendes ut for å leve som Jesu disipler.
Messen og sakramentene er vår åndelige puls. Det er ikke likegyldig om man går til messe. Det er helt sentralt for troens liv. Samtidig forstår vi at mange bor langt fra kirken. Det er ikke krav om å komme hver uke hvis man har lang reisevei. Mange steder feires det messe en gang i måneden utenfor sognekirken.
Alle som vurderer å bli katolikk, må reflektere over hvordan dette kan fungere i deres liv. Vi har også mange andre former for åndelig praksis, noe vi vil komme tilbake til i delen om bønn og det indre livet.
Denne episoden handler først og fremst om hvordan jeg arbeider med personer som ønsker å konvertere, døpes eller vende tilbake til Kirken. Det finnes ulike veier, og vi kommer tilbake til detaljer senere.
Mitt håp er at dette kan være til hjelp, virke oppbyggelig, og gi trygghet til dem som bærer på slike tanker.
P. Arne Marco (17:22.766) Kanskje får noen mot til å ta kontakt med sin lokale menighet og prest. Det er ikke meningen at jeg skal undervise hele Norge! Dette er bare én måte å nå ut på, via EWTN Norges kanaler. Med det ønsker jeg alle lykke til, gode overveielser – og velkommen tilbake.
